Dikemark psykiatriske sykehusmuseum (OUS) og Trafo Kunsthall har siden 2016 samarbeidet om å vise kunst laget av utøvere utenfor det profesjonelle kunstfeltet, samt fra tidligere innlagte pasienter på Dikemark psykiatriske sykehus. Disse verkene er fortrinnsvis fra ca. 1920-1955, før man fikk spesifikke legemidler med antipsykotisk og antidepressiv virkning. Dette er også en del av norsk kunsthistorie, selv om den har vært tabubelagt og lite kjent frem til vår tid. Denne utstillingen markerer en viktig milepæl i samarbeidet mellom de to institusjonene da det er første gang vi løfter frem og navngir kunstnerskapet til en tidligere psykiatrisk pasient og setter det inn i en større kulturhistorisk sammenheng.

Informasjon fra offentlige tilgjengelige kilder forteller at Heinrich Nikes ble født i Wien i 1887. Han var sønn av Ferdinand Nikes som kom fra Østerrike til Norge på slutten av 1800-tallet. Rundt århundreskiftet var det flere gullsmedfirmaer, deriblant David-Andersen, som hentet dyktige håndverkere og formgivere fra utlandet. Ferdinand Nikes var fra 1890-årene ansatt som formann på David-Andersens emaljeverksted og ble beskrevet som en usedvanlig dyktig emaljør og kjemiker. Heinrich var selv utdannet siselør og jobbet også en kort tid hos David-Andersen. Det fortelles også at han var en habil fiolinist. Fra 1917-1931 var han pasient på Dikemark. I den tiden laget han rundt 100 verk og omfatter blant annet tegninger i pastell, kull og blyant, samt noen akvareller er godt bevart. Flere av disse verkene vises nå for publikum.

Kunstavisen: Livet under vann (omtale)

Magasinet Psykisk Helse: “Utvider bildet av norsk kunsthistorie” (tekst)

Grafisk: Pati Passero
Foto: Tor S. Ulstein / KunstDok
​